Butikker oppdager at smarte vekter utstyrt med AI-teknologi virkelig forbedrer daglig drift. Disse enhetene holder styr på lagerbeholdningen i sanntid, sender automatisk varsler når beholdningen begynner å bli lav, og bidrar til å unngå irriterende tomme hyller. Vektene analyserer også store mengder data for å identifisere mønstre i hva som selges, når og hvor raskt varer beveger seg gjennom lager. Dette gir butikkledere mye bedre innsikt i hvilke produkter som må påfylles. Ifølge noen undersøkelser fra Bain Consulting så bedrifter som eksperimenterte med AI for personlig markedsføring en avkastning på reklamebudsjettene sine stige fra 10 % helt opp til 25 %. Når disse smarte vektene samarbeider med andre tilkoblede enheter i hele forsyningskjeden, flyter alt mye mer sveiset. Butikkene ender opp med akkurat nok varer på lager uten å kaste penger bort på overflødig lager eller skuffe kunder som ønsker seg noe som ikke er tilgjengelig.
Flere og flere butikker sporer nå hva kunder legger på vekten under betaling for å foreslå produkter de faktisk ønsker seg. Dette gjør handleopplevelsen bedre for kundene og får dem til å kjøpe ekstra varer også. Selskaper som bruker kunstig intelligens til å forstå kundeadferd, kan lage markedsingskampanjer som virkelig taler til hva folk pleier å kjøpe igjen og igjen. Ifølge forskning fra Boston Consulting Group har ledende detailhandelsaktører sett reelle forbedringer i hvor engasjerte kundene er og hvor ofte de faktisk fullfører kjøp etter å ha mottatt disse personlige anbefalingene. Når kunder legger merke til at varer blir anbefalt basert på hva de veier ved kassen, begynner de å føle at butikken bryr seg om deres behov. Dette skaper sterkere relasjoner mellom kunder og merkevarene over tid.
Vekt-scanningsystemer ved kassene endrer måten butikker opererer på, noe som gjør kjøpeprosessen mye raskere og reduserer de irriterende køene. Disse maskinene tar i praksis vekten selv, så feilmarginen ved produktprisfastsettelse blir nesten null. Ifølge noen undersøkelser fra Harvard Business Review har selskaper som forenkler handelen, ofte mer fornøyde kunder som returnerer. Raske kassasystemer fører til bedre humør hos kunder som ikke ønsker å kaste bort tiden sin på å stå og vente. Folk søker naturlig utsteder hvor de føler at tiden deres er verdifull gjennom effektive transaksjoner. Butikker som innfører denne teknologien, møter det moderne forbrukernes forventninger til handelsopplevelser i dag.
Når AI skaleres og arbeider sammen med de elektroniske prismerkene vi ser i butikker disse dager, sørger det for at prisene er korrekte gjennom hele butikken. Dette samspillet er svært nyttig for butikker, fordi de kan reagere raskere når noe skjer i markedet, og det fører til bedre avgjørelser når det gjelder hvor mye ting koster. Butikker trenger ikke lenger bruke timer på å endre priser manuelt, noe som betyr at ansatte får gjort mer arbeid i løpet av vaktene sine, og sannsynligheten for at noen ved en feiltagning setter feil tall på en merke er mye mindre. Disse elektroniske prismerkene, som noen ganger kalles ESL-er, gjør alt dette mulig. De hjelper til med å håndtere ulike prissystemer for forskjellige varer samtidig, uten å skape forvirring for kundene som handler i butikken.
Bedrifter endrer måten de setter prisene på takket være AI-algoritmer som går gjennom enorme mengder informasjon, som hva kunder kjøper og hva konkurrenter fakturerer. Disse smarte systemene fortsetter å lære hele tiden, slik at de kan justere priser etter hvert som ting skjer, noe som virkelig gir bedre resultattall. Dette er butikker godt kjent med, siden etterspørselen stiger og synker kontinuerlig i fysiske butikker og nettsteder. Smart prissetting basert på faktiske data gir selskaper en fordel når de konkurrerer mot andre. Ta for eksempel dagligvarekjeder som følger kjøpsmønstre nøye og justerer prisene flere ganger i løpet av dagen for å tiltrekke seg ulike kundegrupper uten å ofre fortjenesten per enhet solgt.
Smarte vekter drevet av kunstig intelligens gir butikker en klar fordel når det gjelder å følge hvor fersk varene er, og å sette ned priser på varer som nærmer seg utløpsdatoen. Det beste? Dette bidrar til å redusere matavfall samtidig som det trekker kunder som elsker å finne gode tilbud. Visse studier har vist at når priser endres automatisk basert på hvor fersk en vare ser ut, kan salget av varer med kort holdbarhet øke med cirka 15 prosent. Disse systemene sjekker kvaliteten på frukt og grønt gjennom dagen og justerer prisene etter behov, noe som gjør det lettere for kundene å handle, og lar grossistene spare penger samtidig som de gjør en innsats for miljøet. Mange supermarkedskjeder har allerede begynt å se resultater fra denne teknologien, selv om implementeringskostnadene fremdeles er en hindring for mindre bedrifter som ønsker å ta i bruk lignende løsninger.
Smarte vekter som drives av kunstig intelligens endrer spillet for lagerhåndtering i detaljhandelen gjennom sin evne til å forutsi når produkter vil gå ut på dato basert på faktiske salgstrender. Butikker kan nå planlegge bedre og justere bestillingsstrategier på forhånd i stedet for å vente til varene begynner å bli dårlige på hyllene. Tallene understøtter dette også; butikker som sporer utløpsdatoer effektivt, opplever omtrent en tredjedel mindre tapt varer sammenlignet med de som ikke har slike systemer. Disse forutsigende verktøyene gir bedrifter en klar fordel når det gjelder profitt. Mange dagligvarekjeder har allerede tatt i bruk lignende teknologier i sine operasjoner, og rapporterer synlige forbedringer både i redusert avfall og bedre økonomisk ytelse de siste årene.
Når det gjelder vektdokumentasjon, reduserer automatisering all manuell datainntasting og kontinuerlig overvåking, noe som fører til store besparelser i arbeidskostnader. Det viser seg at detailhandlere ikke trenger like mange ansatte som hele dagen overvåker vekter og noterer ned tall. I stedet kan arbeidstiden brukes på oppgaver som faktisk betyr noe for kundene, fremfor å sitte fast med kjedelige og repetitive veiingstasker. Noen studier viser at innføring av automatiserte systemer kan redusere driftskostnadene med rundt 20 prosent. Denne besparelsen forsvinner ikke, men brukes til bedre opplæring eller til å ansette personer som kan forbedre kundens shopping-erfaring fremfor å telle beholdning hele dagen.
AI-skalaer er virkelig viktige for å holde oversikt over hvordan butikker bruker elektrisitet gjennom døgnet. Det gir butikkeiere mulighet til å se mønstre og finne ut hvor de kaster bort strøm i forskjellige deler av butikken. Når butikksjefer vet nøyaktig når belysning, kjøleutstyr og annet utstyr trekker mest strøm, kan de gjøre endringer akkurat i disse travle periodene. For eksempel kan de slå av utstillingskasser etter åpningstidene eller justere ventilasjons- og varmesystemer basert på faktisk trafikk i stedet for gjetninger. Butikker som setter i verk slike tiltak for å spare energi, oppnår vanligvis besparelser på omtrent 15 % til hele 20 % per år. Men utover kostnadsbesparelser bidrar denne tilnærmingen også til å gjøre butikkområdene mer miljøvennlige. Kunder merker når butikker begynner å bruke bevegelsessensorer eller bytter til LED-belysning, noe som bygger opp bedre varemerkeprofil samtidig som den reduserer klimagassutslipp fra daglig drift.
Den neste bølgen av smarte vekter som er koblet til Internettet av ting ser ut til å endre hvordan butikker håndterer lagerbeholdningen gjennom noe som kalles prediktiv påfylling. Disse enhetene vet i prinsippet når produkter vil gå tomt før de faktisk gjør det, slik at hyllene forblir fylt uten å kjøpe inn for mye. For butikker betyr dette å spare penger på lagerplass mens varene holdes tilgjengelig for kundene som ønsker dem. Noen store kjedebutikker melder allerede om å ha redusert tomme hyller med rundt 25 prosent siden de tok i bruk disse systemene, selv om resultatene varierer avhengig av lokasjon og varetype. Ettersom stadig flere butikker blir trygge på å følge lagerbeholdning digitalt, kan vi se færre frustrerende handleferder der favorittsnacks eller dagligvarer rett og slett ikke er tilgjengelige når de trengs.
Å sette AI-databaser rett ved kassene endrer spillet for folk som prøver å spise sunnere. Når kunder skanner varer, får de umiddelbar tilgang til næringsinnholdet på skjermen, noe som hjelper dem med å holde seg til kostholdsråd og forstå nøyaktig det de kjøper. Også markedet ønsker denne typen gjennomsiktighet sterkt - studier viser at folk etterspør tydelige matmerkninger 40 % mer enn før. Butikker som allerede bruker denne teknologien, melder om bedre kundekontakter og sterkere lojalitet fra gjentagende kjøpere. Ettersom stadig flere dagligvarebutikker tar den i bruk, ser vi en reell utvikling mot å gjøre det sunne handleturen lettere for alle, noe som er svært viktig i dagens markedsplass hvor ernæringshensyn er i fokus.
Vektene som drives av kunstig intelligens kan bli virkelig viktige verktøy for å følge bærekraftsmetrikker når det kommer til å beregne karbonavtrykk for produkter på butikkhyllene. Det er mulig at butikker som får tilgang til denne typen informasjon, begynner å gjøre grønnere valg i driften sin, samtidig som de appellerer til kunder som bryr seg om miljøpåvirkning. Visse nylige studier viser at omkring 60 prosent av kundene faktisk ville betale ekstra penger hvis de visste at en merkevare var alvorlig opptatt av å gå over til grønn energi. Vi ser også at det kommer mer press på butikkene for å være åpne omkring disse karbon tallene. Folk vil bare vite hva de kjøper disse dager, og selskapene begynner å få med seg denne endringen både i kjøpsvaner og forretningsetikk over hele linjen.
2024-09-14
2024-11-18
2023-11-14
2023-04-12
2019-07-11